VELKOMMEN

Litt om rasen

Rasens Historie

Grand Danois betyr stor danske, men rasen har sin opprinnelse i Tyskland. Den stammer fra molosserne som ble brukt til vakt og kamphunder blant annet i det gamle Romerriket. I Tyskland var de meget nøye i sitt avlsarbeide. Målet var en utholdende, kraftig og høy hund; modig, men også intelligent og myk.

Rasen ble brukt som vakt- og jakthund. Det fortelles om jaktlag med opptil hundre hannhunder på jakt etter bjørn og villsvin. På denne tiden ble ørene kupert for ikke å bli revet opp av villsvinets tenner. Rasen var kjent ved flere navn, men i 1880 ble Die Deutsche Dogge rasens navn i Tyskland, samtidig som den ble valgt til Tysklands nasjonalrase. Raseklubben ble stiftet i 1885. Den første standarden for rasen ble skrevet i 1891, og det er fortsatt Tyskland som har ansvaret for standarden i FCI som Norge er knyttet til.

I dag heter rasen Tysk Dogge over store deler av Europa, mens den engelsktalende del av verden og Skandinavia bruker Stor Danske - Grand Danois.

Helhetsinntrykk:
Rasen forener gjennom sitt edle helhetsinntrykk reisning, styrke og eleganse i en stor, kraftig og velproporsjonert kroppsbygning. Gjennom substans sammen med edelhet, harmonisk helhet, velproporsjonerte linjer samt et særdeles uttrykksfullt hode virker den som en edel statue.

Viktige proporsjoner:
Tilnærmet kvadratisk kroppsbygning, spesielt gjelder dette hannhunder. Kroppslengden (målt fra brystbenspissen til sittebensknoken) skal ikke overskride mankehøyden med mer enn 5% hos hannhunder og 10% hos tisper.

Adferd/ temperament:
Vennlig, lojal og hengiven overfor eieren, spesielt overfor barn. Reservert overfor fremmede. Selvsikre, uredde, lett­dresserte selskaps- og familiehunder ønskes, som ikke lett provoseres og ikke er aggressive.

En grand danois er først og fremst din venn og kamerat. Den vil aller helst være ved din side!

En så stor og tung hund som en grand danois trenger et godt sted å ligge. En madrass eller hundesofa (som de fleste gd-eiere anskaffer seg før eller siden) er midt i blinken. Husk at hunden også skal ligge lunt! En GD kan riktignok gjøre seg veldig liten for å få ligge på de koseligste stedene, men foretrekker nok å kunne strekke seg skikkelig ut. Hunden vil være sammen med deg, så det beste er om hundens eget sted er i nærheten av der du oppholder deg mest.

Det viktigste du kan gjøre for hunden din er å sosialisere den skikkelig, og mosjonere den jevnlig. Den blir gjerne med på tur! Du behøver ikke pakke hunden din inn i bomull selv om den er stor, men husk på at fordi den er så stor kan dere komme opp i situasjoner som ellers ikke ville oppstått.

Som barnevakt trives den godt, men den er ikke leketøy! En voksen må ha ansvaret til en hver tid.

Du kan gjerne trene lydighet med en GD, den lærer fort, men blir kanskje ikke av de raskeste når det gjelder selve utførelsen. Den gjør det du ber den om, fordi dere har det gøy sammen, den venter ikke på din neste kommando. Tren i korte økter.

Vil du gå tur i fjellet med den kan den gjerne være kløv, men den må være tilpasset GD'en, og du venter til hunden er utvokst (ca 2 år) før du legger i noe vekt. Husk at det er en tung hund, de mest ulendte løypene kan bli slitsomme for alle parter.

GD'en kan gjerne trekke når den er utvokst. Husk at den går lett gjennom snø. Den finner fort ut at dine ski er egnet å stå på - "en utmerket brems"!

En GD er lykkelig når den er ved din side. En GD er din venn for livet!